KUNSTPUNKT LISTA ønsker velkommen til åpning av separatutstillingen:
I Utkanten av Heidi Øiseth lørdag 28 mars klokken 14.00.
Enkel servering og selvfølgelig gratis inngang!
Utstillingsperiode: 28.03 – 03.05
Åpningstider Påsken: alle dager 12-16.
Resten av perioden: Lørdag og søndag 12-16.
Heidi Øiseth f. 1961) er billedkunstner som bor og jobber i Oslo. Hun har delutdanning fra Oslo Tegne- og Maleskole (1993), Granum Kunstfagskole (1995) og Nydalen Kunstskole.Hun har hatt kunstnerisk veiledning av flere av landets mest renommerte kunstnere. Hun har hatt separat-utstillinger ved blant annet; Kunstnerforbundet i Oslo/ Overlyssalen i 2025. Moss Kunstforening (2025), Kasematt i Oslo (2025), Kinokino Kunstsal i Sandnes (2023), Larvik Kunstforening (2021), Tegner-forbundet, Oslo (2018). Hun har deltatt flere ganger i Østlandsutstillingen i Oslo, Fredrikstad og Kiel, Tyskland (senest 2017), og i andre gruppeutstillinger som Høstutstillingen ved Kunstnernes Hus i Oslo (2009), Tegnebiennalen (2010), Efterårsudstillingen i København (2021), Forårsudstillingen ved Kunsthall Charlottenborg i København (2020). De siste årene har hun også deltatt i gruppeutstillinger i regi av Algae Wang, Snø galleri i Oslo og Lens Gallery, Beijing (2023-25) og Shanghai (2024), samt Artfairs i Beijing og Shanghai
I Utkanten
Ytre kant, et sted langt fra tilhørigheten, kjent for noen, ukjent for mange. Materialene, legger føringer for arbeidet, som består av gamle arvede tekstiler. Tekstilene gir med dette, en atmosfære av noe dypt personlig, da de er brukt og blitt tatt vare på i flere generasjoner. I denne utstillingen er arvede heklearbeider og personlige klær omformet, men også preget av tiden, vært utsatt for støv og slitasje. Stoffer skaper minner, de bringer med seg lukt og visuelle tilbakeblikk, som setter oss i kontakt med følelser. Materialene binder oss til fortiden, til hemmelighetene, tausheten og de ufortalte historiene.Vakre heklearbeider, arvet og laget av formødrene. Skatter som andre kvinner, før oss, har brukt tid, tanker og kjærlighet på å skape.
Heidi belyser, gjennom tekstilene, kvinners nitidige arbeid og livet de kanskje har bearbeidet gjennom disse. Kvinner har til alle tider sittet på samme måte i sitt meditative rom og bearbeidet livene sine, i utkanten, kanskje i ensomhet. Verkene ønsker å si noe om tiden som går, om lagrede erfaringer, underliggende minner og et ubehag som igjen og igjen viskes ut gjennom lagvis tildekking og tettpakkede, håndsydde objekter, som gir en atmosfære av noe privat.
Minner forstørres, noen påtrengende og andre skjult. Noen spor lar seg dekke over, mens andre trenger seg frem – fragmenter av noe som bare kroppen husker. På avstand fremstår arbeidene uklare, slik hendelser kan blekne i minnet, men på nært hold trer strukturer, håndsøm og bearbeidelse tydelig frem. Prosessen innebærer påføring og utvisking: Lerretsduken bearbeides med flytende tusj, som skaper maleriske avleiringer, deretter starter tildekningen med kull, pastellkritt eller tekstiler.
I tillegg til veggarbeidene, består installasjonene av skulpturelle objekter tettpakket av gjenbrukstekstiler. De samme lagene oppstår og dekker til spor av hendelser og skygger. Traumer, undertrykkelse, makt, avmakt og skam, kapsles inn som klumper i kroppen og gjemmes bort.Tekstilene knytter fortid og nåtid sammen, og arbeidene åpner også, for refleksjon rundt påkjenninger som til alle tider har vært aktuelle, menneskets relasjoner, undertrykkelse og traumer etter krig, flukt og katastrofer.
Minnene om slike traumatiske hendelser lever videre i generasjoner, og kunstverkene utforsker hvordan de former både enkeltmennesker og samfunn. Det vi ikke kan viske ut, må vi lære å leve med.Samtidig rommer det sakte, tålmodige arbeidet en lengsel – en søken etter håp og nye veier videre.
Sist men ikke minst ønsker kunstneren å rette en stor takk til :
Venner og bekjente, som har bidratt med materialer.
Regionale prosjektmidler for prosjektstøtte.
Smedarbeid, Verksmia ved Jan Remøe
Foto; Øystein Thorvaldsen.